Gruvene på 16
Kaizers Orchestra Lyrics


Jump to: Overall Meaning ↴  Line by Line Meaning ↴

Eg er den siste som synger denne viså
For ting har gått over stokk og stein her
Ingen vinker frå sprinklene på Kringsjå
Eller frå gruvene på 16
For ved perrongen der lokomotivet stod
fins nå ingenting bortsett frå ekkoet
av en gjenlagt megafon som sa
Siste avgang 15:30

Eg er den siste som synger denne viså
Toget har gått for de andre
Det var tungt regn alltid
enten det var sommer eller vinter der
Og det står rissa inn i murene på Kringsjå
Det er lovd ut en dusør
til den som kan få Henry oppi kistå
For nogen blei nettopp stengt inne
Andre har vært der si manns minne

Men Henry hadde en pisk som var så lang
Ei stripa over ryggen, strø litt salt
og få respekt trodde han
Men alt han ville ha det var applaus, applaus
Men ikkje faen om me klapte for han
Aldri om eg klapte for han

Eg er den siste som synger denne viså
før hu går i glemmebokå
De hørte kviskring om kvelden når det var stille
Men ikkje kva som blei sagt der inne
Eg er den einaste frå gruvene på 16
som kom seg ut av mørket
Eg fekk en pose gull med meg på reisen




Og klokka den var 15:30
då eg tok siste avgang nokensinne

Overall Meaning

The lyrics of Kaizers Orchestra's "Gruvene på 16" speak of the abandonment and isolation of a place called Kringsjå and the mines on its 16th level. The singer claims to be the last person singing a song of the past from that place, perhaps symbolizing the loss of connection and history between people and their environment. The absence of people waving from prison windows or the mines reinforces the sense of desolation. The only sound now is the echo from the megaphone announcing the last train's departure at 3:30 p.m., leaving the singer completely alone.


The song also speaks of a reward promised to anyone who can get Henry into a coffin because he broke the strict rules and regulations of the mines. There is a mention of physical abuse, and the singer describes how Henry's efforts to get applause from his actions did not work, as people refused to clap for him. The verses come to a close with a mention of the singer's own escape from the mind and how he was able to leave with a bag of gold. He sings of having taken the last train out of the mines, signifying how the place is forgotten and that the past is gone forever.


Overall, the song laments the loss of history and connection to an once-mighty place and how it has been left to ruin over time. The song is a reminder of how places can become ghost towns when human connection is lost.


Line by Line Meaning

Eg er den siste som synger denne viså
I am the last one to sing this song.


For ting har gått over stokk og stein her
Things have gone downhill here.


Ingen vinker frå sprinklene på Kringsjå
No one waves from the fences at Kringsjå.


Eller frå gruvene på 16
Or from the mines at 16.


For ved perrongen der lokomotivet stod
At the platform where the locomotive stood.


fins nå ingenting bortsett frå ekkoet
There is nothing there now except for the echo.


av en gjenlagt megafon som sa
Of a discarded megaphone that said,


Siste avgang 15:30
"Last departure at 3:30 PM."


Toget har gått for de andre
The train has left for the others.


Det var tungt regn alltid
There was always heavy rain.


enten det var sommer eller vinter der
Whether it was summer or winter there.


Og det står rissa inn i murene på Kringsjå
And it is carved into the walls at Kringsjå.


Det er lovd ut en dusør
There is a reward promised.


til den som kan få Henry oppi kistå
To whoever can get Henry in the coffin.


For nogen blei nettopp stengt inne
Some were just locked in.


Andre har vært der si manns minne
Others have been there since memory.


Men Henry hadde en pisk som var så lang
But Henry had a whip that was so long.


Ei stripa over ryggen, strø litt salt
A stripe on the back, sprinkle some salt.


og få respekt trodde han
And he thought he would gain respect.


Men alt han ville ha det var applaus, applaus
But all he wanted was applause, applause.


Men ikkje faen om me klapte for han
But we wouldn't clap for him in hell.


før hu går i glemmebokå
Before she fades into oblivion.


De hørte kviskring om kvelden når det var stille
They heard whispering at night when it was quiet.


Men ikkje kva som blei sagt der inne
But not what was said inside.


Eg er den einaste frå gruvene på 16
I am the only one from the mines at 16.


som kom seg ut av mørket
Who made it out of the darkness.


Eg fekk en pose gull med meg på reisen
I got a bag of gold with me on my journey.


Og klokka den var 15:30
And the time was 3:30 PM.


då eg tok siste avgang nokensinne
When I took the last departure ever.




Contributed by Noah G. Suggest a correction in the comments below.
To comment on or correct specific content, highlight it

Genre not found
Artist not found
Album not found
Song not found