While doing an incredible job for NRK traveling around and reporting, he also raised money for a Norwegian coastal rescue service (redningsselskapet). He also started recording tunes he learned on his journeys around the country and the world. This resulted in many recordings . Erik Bye was voted to be the 3'd most important Norwegian citizen of all time in 2005. He died in 2004.
He will always be known for the humour and radiation of positive energy.
Den Siste Ferje
Erik Bye Lyrics
Jump to: Overall Meaning ↴ Line by Line Meaning ↴
Og faklene er blafret ut, og gruens ild brent ned,
Da er det godt å være narr, når narrens plikt er over,
Og bare natten venter meg, med stjernelys og fred
I stjernelyset venter óg en ferjemann med leiet,
Men jeg kan ikke gå så fort på mine gamle ben.
Jeg bærer narrens strengelek, mer har jeg aldri eiet.
Jeg sang om håp og kjærlighet, og felte nok en tåre,
Men håper den rant usett bort i narrens skjeve smil.
Når elskende gikk meg forbi, med tim-og-tei i håret,
Men blinde blikk for veiens skjulte smertetunge mil.
Her red de høyvelbårne fram, her krøp de små og svake,
Men tagg om brød, men drakk jo titt av pilegrimskildens vann.
Her grinet avhogd opprørshodet hånlig fra sin stake,
Og spottet med sitt kraniesmil hver jorderiks tyrann.
Her så jeg krigsfolk dra forbi, og hørte klirr av sporer,
Mens lanseknekter trampet takt, og skjøgefølget skrek.
Nå ligger hærens glemte lik, og gjødsler fjerne jorder,
Der bondetøser nynner, mens de sanker gylne nek.
Men glem i går, hør fergemannens Final call; Vi farer!
I denne stund fra jorden, kom, den siste ferje går!
Se verdensrommet venter oss, med sine stjerneskarer.
Ja tenk hva vi kan høste, hvis vi aner hva vi sår.
Og menneskeheten styrer til, det ordnes kø med arken.
Se styresmakta entrer først, som styresmakter flest.
Så følger alle troens menn, til siste patriarken.
Det blir visst disputas på mars, om hvilken gud er best.
De presser på, de skriker, sloss. Der slapp man inn den siste.
Jeg tror det var en magedanserinne fra Beirut.
Og noen roper Sorry, Sir. de sto på venteliste,
Men blir nok siste menneske på jorden, gamle gutt
Det siste menneske på jord, den jorden som vi skjendet.
Jeg kneler ned og stryker ømt dens varme, mørke mull.
Min narretid er over, mine gamle øyne blendet
Av gledens tårer, og av solens første stenk av gull.
Så bli her. Den siste ferje stiger opp og fjerner
Vår heles slekt og venner. Hei!, jeg vinker trygt farvel.
For det fins narrer nok om bord, når slekten mellom stjerner
Skal tumle rundt og søke det de mistet her: seg selv
For det fins narrer nok om bord, når slekten mellom stjerner
Skal tumle rundt og søke det de mistet her: seg selv
The lyrics of Erik Bye's song Den Siste Ferje (The Last Ferry) poetically describe a poignant moment at the end of the world. When the world is asleep and quiet, and the last ferry is preparing to depart from a desolate pier, the poet-narrator is one of the last people to board. He is a jester who carries with him a lute and a repertoire of rhymes that were born at various landmarks. In the glow of the stars, he sings songs of hope and love and sheds a farewell tear, hoping that his tears will go unnoticed behind his crooked smile. As the ferry departs, he reflects on the memories of the past: of the battles that were fought, the famous figures who once passed the pier, and the people who were overlooked and forgotten. But he urges us to forget the past and embrace the future, for there is a new world waiting to be explored in the vastness of space.
The lyrics of this beautiful Norwegian song are heavy on metaphors and symbolism that require a careful interpretation. As the last ferry sets sail, it represents the end of the world, the last journey that humanity will make on Earth. The singer, a jester or a fool, is perhaps a representation of the human condition. He carries with him the knowledge and wisdom that he accumulated over time, but ultimately, like everyone else, he is a mere passenger on this journey. The ferryman, on the other hand, is a symbol of the transition from life to death, as he ferries the souls of the departed from one shore to another. The stars that light up the night sky represent the knowledge and potential that await humanity as it ventures out into space. The final call to the ferry represents a final warning to humanity to embrace the future and seek the potential that the stars offer.
Line by Line Meaning
Når Gildehallen ligger taus, og hele verden sover,
When the Gildehallen is silent and the whole world is asleep,
Og faklene er blafret ut, og gruens ild brent ned,
And the torches have burned out, and the fire of horror has burnt down,
Da er det godt å være narr, når narrens plikt er over,
Then it's good to be a fool when the fool's duty is done,
Og bare natten venter meg, med stjernelys og fred
And only the night awaits me, with starlight and peace
I stjernelyset venter óg en ferjemann med leiet,
In the starlight, a ferryman with a berth is also waiting,
Men jeg kan ikke gå så fort på mine gamle ben.
But I can't walk so fast on my old legs.
Jeg bærer narrens strengelek, mer har jeg aldri eiet.
I carry the fool's strictness, that's all I've ever owned.
Samt rim og regler som ble født på mang et milestein.
As well as rhymes and rules born at many a milestone.
Jeg sang om håp og kjærlighet, og felte nok en tåre,
I sang about hope and love and shed a tear,
Men håper den rant usett bort i narrens skjeve smil.
But I hope it trickled unnoticed away in the fool's crooked smile.
Når elskende gikk meg forbi, med tim-og-tei i håret,
When lovers passed me by, with thyme and tea in their hair,
Men blinde blikk for veiens skjulte smertetunge mil.
But blind eyes for the road's hidden, painful miles.
Her red de høyvelbårne fram, her krøp de små og svake,
Here the high-born rode forward, here the small and weak crawled,
Men tagg om brød, men drakk jo titt av pilegrimskildens vann.
But they had a thorn for bread, but they often drank from the pilgrim's fountain.
Her grinet avhogd opprørshodet hånlig fra sin stake,
Here the chopped-off rebel head grinned mockingly from its stake,
Og spottet med sitt kraniesmil hver jorderiks tyrann.
And mocked every tyrant of the earth with its skull smile.
Her så jeg krigsfolk dra forbi, og hørte klirr av sporer,
Here I saw soldiers pass by, and heard the jingle of spurs,
Mens lanseknekter trampet takt, og skjøgefølget skrek.
While lance soldiers marched to the beat, and the whore followers screamed.
Nå ligger hærens glemte lik, og gjødsler fjerne jorder,
Now the army's forgotten corpses lie and fertilize distant fields,
Der bondetøser nynner, mens de sanker gylne nek.
Where peasant girls hum while gathering golden flowers.
Men glem i går, hør fergemannens Final call; Vi farer!
But forget yesterday, listen to the ferryman's Final call; We're departing!
I denne stund fra jorden, kom, den siste ferje går!
At this moment from Earth, come, the last ferry departs!
Se verdensrommet venter oss, med sine stjerneskarer.
See the universe awaits us, with its star constellations.
Ja tenk hva vi kan høste, hvis vi aner hva vi sår.
Yes, think what we can harvest if we sense what we sow.
Og menneskeheten styrer til, det ordnes kø med arken.
And humanity steers towards it, the queue with the ark is organized.
Se styresmakta entrer først, som styresmakter flest.
See the authorities enter first, like authorities usually do.
Så følger alle troens menn, til siste patriarken.
Then all the men of faith follow, to the last patriarch.
Det blir visst disputas på mars, om hvilken gud er best.
There will probably be a debate on Mars, about which God is the best.
De presser på, de skriker, sloss. Der slapp man inn den siste.
They press on, they scream, fight. That's where the last one was let in.
Jeg tror det var en magedanserinne fra Beirut.
I think it was a belly dancer from Beirut.
Og noen roper Sorry, Sir. de sto på venteliste,
And someone yells Sorry, Sir. they were on the waiting list,
Men blir nok siste menneske på jorden, gamle gutt
But will probably be the last person on Earth, old boy.
Det siste menneske på jord, den jorden som vi skjendet.
The last human on Earth, the Earth which we polluted.
Jeg kneler ned og stryker ømt dens varme, mørke mull.
I kneel down and tenderly stroke its warm, dark soil.
Min narretid er over, mine gamle øyne blendet
My fool's time is over, my old eyes blinded
Av gledens tårer, og av solens første stenk av gull.
By tears of joy, and by the sun's first rays of gold.
Så bli her. Den siste ferje stiger opp og fjerner
So stay here. The last ferry rises up and disappears,
Vår heles slekt og venner. Hei!, jeg vinker trygt farvel.
Our whole family and friends. Hey!, I wave a safe goodbye.
For det fins narrer nok om bord, når slekten mellom stjerner
Because there are enough fools on board, when the family between stars
Skal tumle rundt og søke det de mistet her: seg selv
Will tumble around and search for what they lost here: themselves
Contributed by Jayden W. Suggest a correction in the comments below.