Sommer`n som dro
Svartepetter Lyrics

Jeg står i vinden. Vinden hvisker i gress.
Gresset danser på enga for sola som synker i vest.
Alt er kaldt og mørkt. Året nærmer seg høst.
Blader faller imot bakken i en stille protest.

Det som er av farger viskes ut i grålig og svart.
Sola går ned over toppen, der hvor sommer'n forsvant.
Der så mange varme sommere er forsvunnet og glemt.
Jeg skal reise over fjellet der og finne dem igjen.
Jeg går i solnedgangen, kjølig og kald.
Går og baser igjennom laget av døde blader som falt.
Der de kastet seg fra høyden, like røde som blod.
Som et teppe av gamle minner ligger svøpt over jorden.

Og jeg vasser gjennom minnene av venner som dro.
Alle somrene vi hadde, som forsvinner med solen
og ble borte i horisonten der hvor dagen blir natt.
Jeg skal prøve å finne ut hvor de ble av da de stakk.

Når man ser tilbake er det gått så fort,
men ser man titter fram kan de gå så sakte.
Det nytter ikke å jakte på i fjor.
Du kan løpe etter sola alt du makter.
Men du kan se tilbake på det du fikk
og håpe at i morgen skal du få det samme
og tenke at for hver gang en sommer gikk,
ga den plass for så mange andre.

Jeg står skillet mellom himmel og hav.
Luften puster liv i havet, så det skyller mot land.
Landet strekker seg mot himmelen så langt jeg kan se.
Jeg er ikke kommet fram til stedet der hvor sola går ned.

Jeg har ikke funnet noen spor etter den sommeren som gikk,
men jeg har vandret hele natten. Har ikke spist eller hvilt.
Ser ikke hånda for meg. Følger bare rene instinkt
her jeg famler rundt i mørket imens jeg leter fortvilt.

Jeg går i nattefrosten, sliten og trist
da jeg plutselig får øye på en stripe av lys.
Og jeg titter over skuldra og ser sola stige bak meg.
Jeg sukker tungt, snur og begynner gå tilbake.

Jeg går i møte med den tiden som kommer.
Og ser vinterlandet for meg som en blivende sommer.
Når den kommer skal jeg være her å ta den imot.
Nei, jeg skal aldri mere jage etter sommeren som dro.

Når man ser tilbake er det gått så fort,
men ser man titter fram kan de gå så sakte.
Det nytter ikke å jakte på i fjor.
Du kan løpe etter sola alt du makter.
Men du kan se tilbake på det du fikk
og håpe at i morgen skal du få det samme
og tenke at for hver gang en sommer gikk,
ga den plass for så mange andre.