Vårherres klinkekule
Erik Bye Lyrics

Jeg drømte at vår Herre var en pode med reven brok og skrubbsår på hver legg
In my dream, I imagined that our Lord was a child with torn clothes and scratches on his legs

Jeg så ham klinke kule med vår klode i muntre sprett mot universets vegg
I saw him play marbles with our planet, bouncing it happily against the walls of the universe

Han klinket han var glad og det var sommer
He played happily, enjoying himself in the summer

Og solen tente lyn i farget glass
The sun created colorful reflections in the glass

Og tusen kloder rislet fra han lommer
And thousands of marbles flowed from his pockets

For i vår Herres lommer er det plass
Because in our Lord's pockets, there is room for many things

Og klodene fikk danse sveve trille til glede for hans hjerte og hans syn
And the marbles danced, floated, and rolled, bringing joy to his heart and sight

Så ble han distrahert og glemte spillet
But then he got distracted and forgot about the game

En sommerfugl strøk vingen mot hans bryn
A butterfly brushed its wing against his brow

Åh for en dag å fange sommerfugler Det vakreste av alt han hadde skapt
Oh, what a day it would be to catch butterflies, the most beautiful of all he had created

På marken lå Vårherres klinkekuler og følte seg alene og fortapt
On the ground, Our Lord's marbles lay, feeling lonely and lost

Omsider kom han trett som alle poder
Eventually, he came, tired like any child

Når det er kveld og leken har vært sen
When it's evening and playtime has been long

Han lå på kne og samlet sine kloder
He knelt down and gathered his marbles

Da så han at han hadde mistet en
That's when he noticed that he had lost one

"Den lille blå Den minste av dem alle Han lette under gress og sten og hekk
"The little blue one, the smallest of them all, he looked under grass, stones, and hedges

"Og den som var så blank i solefallet "
"And the one that shimmered in the sunlight"

Men mørket kom og kulen den var vekk
But darkness came, and the marble was gone

Det var vår egen Jord som var blitt borte og marken lå der nattekald og våt
It was our own Earth that had disappeared, and the ground lay there cold and wet

Og Gud gikk hjem og hutret i sin skjorte Men jeg kan ikke huske om han gråt
And God went home, shivering in his shirt, but I can't remember if he cried

Og vi som av den lille jord en båren og tror at intet teller
And we, carrying the little Earth, believing that nothing matters

Uten den vi får drømme at Han leter mer i morgen
Without it, we can dream that He will search again tomorrow

Og håpe at Han finner oss igjen
And hope that He finds us again